Bergh, Øivind

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Øivind Bergh presenterte underholdende glimt fra sine 50 år i musikkens tjeneste i boken ''Takt og tone '' (1977).

Øivind Ingvard Bergh, dirigent og orkesterleder, 03.12.1909–25.01.87, født på Hamar, bror av Sverre Bergh. Han studerte i Dresden 1931–33, debuterte som fiolinist i 1934 og var fra 1933 aktiv som kafé- og studiomusiker i mange ensembler. Han var saksofonist i Funny Boys (1933–34), musiker i Scala Danseorkester og Kristian Haugers Radiodanseorkester (1934–36), Willie Vieths Bristolorkester (1936–38), bassist i Kristian Haugers orkester på Regnbuen (1938–39) og kapellmester på Bristol (1939–46).

Han deltok som musiker på grammofoninnspillinger med alle disse ensemblene, men dukket selvsagt først opp på plateetikettene da han fremsto som kapellmester fra 1937, da Øivind Berghs orkester hadde med John Otnes og Oslokvartetten på «Blå Hawaii»/«Jungelpikens sang». Fra samme år nevnes han som kapellmester for Columbias Danseorkester, og han gjorde rundt 60 innspillinger med dem til 1939. Han ledet Danseorkesteret i innspillinger med Jens Book-Jenssen og Olav Werner, men også med refrengsangere som ikke er så godt kjent i ettertiden, så som Anny Norr, Oscar Andersen, Eric Halvorsen, Bjarne Mathisen og Nene Baalstad. I Bristol-perioden er han oppført som kapellmester på rundt 90 innspillinger med det samme ►Bristolorkesteret. Fortsatt var Book-Jenssen den sentrale vokalisten, men vi finner også navn som Kalle Fürst, Solveig Barland, Rita Drangsholt, Jens Gunderssen, Lalla Carlsen, Ingeborg Cook og Arne Sveen på listen over innspillinger. Enkelte av innspillingene er gjort med mindre ensembler. 1945–48 dannet han sammen med broren Øivind og Sverre Berghs orkester, som gjorde et drøyt tjuetall innspillinger med Reidar Andresen, Inger Jacobsen og Jack Geddes som vokalister.

1946 ble Bristolorkesteret slått sammen med et allerede eksisterende ensemble i NRK til Kringkastingsorkesteret, som Øivind Bergh var leder for til han gikk av med pensjon i 1976. Naturlig nok medførte dette at han brukte mindre tid til plateinnspillinger, men han figurerer med eget studio-orkester for Alf Prøysen, Frank Robert, Engedahl og Stordahl, Ivar Ruste, Åse Wentzel og Øystein Frantzen på innspillinger frem til midten av 50-tallet. Etter det er hans viktigste innsats på grammofon NOPAs serie Light Music From Norway med Kringkastingsorkesteret i uendelige volumer. I denne serien inngår innspillingen av Edvard Fliflet Bræins «Ut mot havet», som siden da har vært en gjenganger i Ønskekonserten, og som må sies å være orkesterets eneste «slager».

Øivind Bergh hadde klare idealistiske intensjoner for Kringkastingsorkesteret, som han mente ikke skulle konkurrere med Filharmonien, men utvikle seg til et fremragende underholdningsorkester etter mønster fra BBC og Danmarks Radio. Frem til 1965 ledet han Meloditimen, en populær programpost der orkesteret fremførte internasjonal underholdningsmusikk, samtidig som norske underholdningskomponister fikk slippe til i stor grad. Orkesteret fikk et eget «sound» som er lett gjenkjennelig for alle som er gamle nok til å huske lyden av det i Øivind Berghs dager.

Gjennom radioen ble Øivind Bergh et kjent navn, og ansiktet ble også velkjent da han innledet og avsluttet hvert av de tidlige Slagerparaden-programmene i TV (1960) stående på en gardintrapp over orkesteret, slik at han «svevde» over det, og slik at fjernsynets første lille TV-studio fremsto som enormt. Han ledet mange av de norske finalene i Melodi Grand Prix, noen ganger også som programleder, og som regel var han også dirigent ved den internasjonale finalen. Da han gikk av med pensjon, ble han hyllet med et stort TV-show, Øivind het han ..., og landets den gang bare to internasjonale sangstjerner, Aase Nordmo Løvberg og Wenche Myhre, kom hjem for å delta sammen med kremen av norske sangere og musikere.

Kringkastingsorkesteret har ikke i samme grad fortsatt å gjøre seg bemerket som underholdningsorkester etter at Øivind Bergh forlot sin post, men likevel er han svært viktig som grunnlegger av et norsk underholdningmusikksound, og som den som har banet vei for de viktigste arrangører og dirigenter av underholdningsmusikk i Norge, som Egil Monn-Iversen, Sigurd Jansen og Carsten Klouman.

Bergh ga ut bøkene Moderne dansemusikk (1946) og Takt og tone (1977).

Biografien er hentet fra "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2005). Redaktører for boken er Siren Steen, Bård Ose og Jan Eggum. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.
Del artikkelen på:
                  |     Mer

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!

Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Siste fra forsiden





Hva skjer i dag:



Ballade · Postboks 2674 Solli, 0203 Oslo · Besøksadr: Henrik Ibsensgt. 110
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten