BigBang
|
|
Rockeband fra Oslo, dannet senhøsten 1992 av Øystein Greni, f. 15.06.1976 (vokal, gitar, piano, trommer). Midt i den heteste grunge-perioden kom BigBang med rotekte rock, kraftig inspirert av Jimi Hendrix og andre helter fra sent 60- og tidlig 70-tall. Musikken var ledsaget av et dynamisk sceneshow som manglet sidestykke i norsk målestokk. Takket være frontmann Grenis målrettede visjon og talent som låtskriver og gitarist, har BigBang klart å videreutvikle det restriktive trioformatet og gjøre det tilgjengelig for en ny generasjon.
BigBang er også kjent for sin tidvis ustabile besetning. I løpet av bandets første tiår hadde fem forskjellige trommeslagere vært innom, uten at dette hadde lagt noen demper på verken popularitet eller kreativitet. Den første besetningen besto av Greni, Erik Tresselt (bass) og Christer Engen (trommer). Denne trioen gjorde seg raskt bemerket rundt Oslo. I en tid da ungdom flest spilte grunge med dongeri og flanellskjorte, kom BigBang med dampende rock i dress og slips. I 1993 pakket de også koffertene og dro på en månedlang turné i USA. De laget sin første CD i 1995 og ga den ut på eget selskap.
Sommeren 1997 sluttet Engen for å konsentrere seg om ►Turboneger. Han ble etterfulgt av Martin Horntveth fra ►Jaga Jazzist. Den nye besetningen laget singlen «How Do You Do», og holdt sammen halvannet år før Horntveth gikk tilbake til Jaga Jazzist og ble erstattet av Christian Syvertsen i januar 1999. Syvertsen var medlem til april samme år. Trommis nummer fire ble Olaf Olsen (også kalt Olaf Skrinde), som med unntak av et avbrekk fra mai 2000 til mai 2001 har vært medlem siden september 1999. Det året han var borte fra BigBang, ble trommene traktert av Karim Sayed. Det har vært ett bassistskifte i bandet, Tresselt sluttet i august 1999 og ble etterfulgt av Nikolai Eilertsen (som også spiller orgel og piano). Det bør legges til at selv om de har sluttet, har mange av gruppens tidligere medlemmer ved flere anledninger deltatt på nye konserter og innspillinger.
Gjennombruddet for BigBang kom under by:Larm i Stavanger i 1999. Etter en minneverdig konsert på utestedet Folken 25. februar sto de norske plateselskapene formelig i kø for å tegne kontrakt med trioen. Det ble Warner som stakk av med seieren, og selskapet feiret det med å relansere bandets andre CD, Electric Psalmbook, høsten 1999 (albumet ble først utgitt på eget selskap i mars). På denne platen gjorde BigBang en versjon av en låt som ►Eigil Berg (fra ►New Jordal Swingers) opprinnelig hadde laget tidlig på 70-tallet til ►Undertakers Circus (det gamle bandet til Øysteins far Thor S. Greni). I sin originale tapning het låten «Nettenes prinsesse», men Øystein fikk tillatelse til å skrive ny tekst og spilte den inn som «Long Distance Man». Eigil Bergs engelske versjon, «Queen Of The Night», ble for øvrig inkludert på hans solo-LP Alhambra i 1981. Produsent for Electric Psalmbook var Nils B. Kvam.
Under utdelingen av Spellemannprisen tidlig i 2000 fremførte BigBang «Girl In Oslo», tittelkuttet fra en ny EP utgitt i februar. Dette var platen hvor Øystein Greni for alvor fikk vist hvordan han evner å fornye en gammel og – for mange – utdatert stil. Koblingen av tradisjonsbundet gitarrock, fengende melodilinjer, pulserende groove og ung attityde skapte en innspilling som står som en milepæl i bandets produksjon. «Girl In Oslo» ble også inkludert på bandets neste CD, Clouds Rolling By. Men før den kom på markedet i august, hadde BigBang gitt ut enda en EP, New Glow, i juni. Produsentene som ble brukt på platene i 2000, var Michael Ihlbert og Nils B. Kvam.
Tidlig i 2001 ble BigBang lansert i Tyskland, Sveits og Østerrike gjennom EP-en Girl In Oslo (med et annet låtinnhold enn den norske utgaven). I juni var bandet ute med enda en EP, Smiling For, denne gang med Greni selv som produsent. Han tok også produsentrollen på de neste platene. Albumet Frontside Rock’n’Roll kom i mars 2002 og ble etterfulgt av en fem uker lang turné i USA. Den doble konsertplaten Radio Radio TV Sleep ble utgitt i august 2003. Under opptakene til dette live-albumet laget NRK en TV-dokumentar om BigBang, der klimakset var en versjon av «Girl In Oslo» med fem trommeslagere på scenen samtidig – deriblant pappa Greni.
Waxed (Grandsport, 1995) reutgitt på Warner 2002
Electric Psalmbook (Grandsport/Warner, 1999)
Clouds Rolling By (Warner, 2000)
Frontside Rock’n’Roll (Warner, 2002)
Radio Radio TV Sleep (Warner, 2003) dobbel live-CD
Kommentarer:
Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!Siste kommentarer:
Siste fra forsiden