Chocolate Overdose

06.08.2006

Poporientert rockeband fra Bergen, startet våren 1991 av fire musikere som opprinnelig var kommet sammen for å hjelpe låtskriver og vokalist Eduardo «Doddo» Andersen med hans prosjekt ►Unge Frustrerte Menn. Disse fire var Geir Luedy (vokal, bror av Eduardo Andersen), Paal Andersen (keyboards, ikke bror av Eduardo), Frode Unneland (trommer, vokal) og Even Johansen (gitar). Besetningen til det nye bandet ble fulltallig med bassist og produsent Bjørn Ivar Tysse, som tidligere hadde spilt med Luedy i Forbidden Colours. Luedy hadde også erfaring som bassist i MonaLisa Overdrive (som skiftet navn til ►Barbie Bones), mens Unneland og Tysse hadde vært rytmeseksjon i The Rub og ►Pompel & The Pilts. Johansen og Andersen hadde også erfaring fra diverse bergensband. Chocolate Overdose var selv del av den såkalte bergensbølgen tidlig på 90-tallet. Gruppen fik platekontrakt med Warner Music, og gjorde sin utenlandsdebut på Glastonbury-festivalen 1992.

De ga ut Everybody Likes Chocolate senere samme år i hele Norden, men den solgte ikke til forventningen. Warner koblet så gruppen med den svenske stjerneprodusenten Michael Ihlbert, og utgivelsen Sugar Baby ble en mer gjennomført, åpen og tilgjengelig plate, med gjester som Sonya Aurora Madan fra Echobelly, PapaDee og Geir Sundstøl. Det store salget uteble imidlertid, og Chocolate Overdose mistet kontrakten med Warner.

Johansen (►Magnet) flyttet til London, hvor han startet bandet ►Libido. Han ble etterfulgt av Mats Grønner. Bandet gjenopptok rollen som Unge Frustrerte Menn, og Unneland begynte å spille med Savoy. Chocolate Overdose rakk å lage to hele album med Doddo før de ga ut noe på egen hånd. Whatever ble først utgitt i USA og Canada høsten 1997 på selskapet Bar None, mens Norge måtte vente helt til våren 1998 da kontrakt med Rune Grammofon ble inngått

Gruppen selv sto igjen som produsenter, og blant gjestemusikerne var Hildegunn Solbø (vokal), Per Jørgensen (trompet) og Stein Inge Brækhus (trommer). Musikken var nå mer fokusert mot en stil som var neddempet i uttrykket, særlig i det vokale, men samtidig full av tyngde. Mye av æren for dette må gå til gitarist Grønner, hvis spesialitet med å ledsage gitarsoloene med scatsang kom godt frem. CD-en inneholdt også en video til låten «Stuck».

Album fire, Dingledoodies, kom året etter, og markerte seg raskt som gruppens mest gjennomførte stilmessig sett. Anders Marius Bortne deltok som medvokalist på «Lou and Lee», og gruppen selv sto som produsenter. Forfatteren Aksel Fugelli leverte tekster, og han og Luedy har opptrådt som duo under navnet Lou and Lee.

Everybody Likes Chocolate (WEA, 1992)
Sugar Baby (WEA, 1993)
Whatever (Bar None, 1997) Rune Grammofon, 1998
Dingledoodies (Rune Grammofon, 1999)

Kommentarer: