Evenrud, Ole

06.08.2006

Artist, låtskriver og produsent fra Halden, f. 17.11.1962. Ole Evenrud deltok på samleplaten The Big Voice Of New Noice i 1981, med låten «Je ær færi», før han var 19 år gammel. I 1982 singledebuterte han som Ole I’Dole og med «Det va’kke min skyld»/«Hvis jeg var Gud» og med naive, men ærlige og direkte tenåringstanker gjorde han seg umiddelbart bemerket. Året etter albumdebuterte han med Blond og billig, produsert av Ole A. Sørli.

I 1984 slapp I’Dole singlen «Sayonara». Denne var ikke med på hans neste album Popaganda!, hvorfra derimot singlen «Ayatollah» – en protest mot fundamentalistiske prester – skapte furore, og ble sensurert av NRK. Albumet solgte dårlig, men Ole I’Dole var en populær liveartist.

Det mer rocka tredjealbumet, Idolator, ble spilt inn i England, med engelske tekster, og ikke minst ved hjelp av en gammel helt – produsenten Andy Scott fra legendariske Sweet. Året etter, i 1987, fikk Ole Evenrud en fet kontrakt med Mercury. Han spilte inn plate i London, ble lansert som artisten Ole, og ga ut sitt mestselgende album, This Ole Town.

Så ble han sendt til USA på selskapets regning. Album ble spilt inn, under ledelse av Neil Kernon, store planer og utsikter ble forespeilet ham, som artisten Evenrude, men tiden gikk uten at noe skjedde; albumet ble aldri utgitt i USA. To år seinere kom det ut i Norge: One Size Fits All. Til tross for at dette var det albumet Evenrud selv var mest fornøyd med, bestemte han seg for at nok var nok, og la opp som popartist etter en oppvarmingsjobb for Status Quo på Wembley Arena i desember 1989. Deretter flyttet han til Stockholm, og prøvde lykken som produsent. I 1990 kom siste drypp fra artisten Ole Evenrud i form av singlen «I natt er verden vår».

Oppturen kom i Sverige, med bl.a. norsk-svenske Sha-Boom og ►Trine Rein. Ole Evenrud produserte albumet Finders Keepers, en udiskutabel suksess. I 1993 fikk han tilbud om jobben som sjef for Polygrams norgesavdeling. Produsent- og talentspeidersuksessen fortsatte: Diva, Brothers, ►Clawfinger, ►Tuesdays, ►Jan Werner Danielsen og ►Unni Wilhelmsen nøt alle godt av Evenruds ekspertise. I 1998 brøt han med Polygram, og startet studioet Hitsville utenfor Halden – en popfabrikk som står bak utgivelser av ►a-ha, A-Teens, Ace Of Bace, ►Kurt Nilsen mfl.

I 2003 ble Ole Evenrud kjent for et nytt publikum som en av flere dommere i talentkonkurransen Idol på TV2.

Blond og billig (NotaBene, 1983)
Popaganda! (NotaBene, 1985)
Idolator (RCA, 1986)
This Ole Town (Mercury, 1987)
One Size Fits All (Mercury, 1989)

Kommentarer: