Eksperimentell rockegruppe fra Oslo, startet i 1982 av eksilpolakken Andrej Dziubek Nebb (vokal, bass) etter oppløsningen av bandet ►De Press. Helt i starten lød gruppen navnet Mechanical Grave, og besto av Nebb, Lars Pedersen (trommer, tangentinstrumenter) og Bjørn Sorknes (gitar, tangentinstrumenter).
Pedersen hadde vært innom ►Hærverk og ►Garden Of Delight, og Sorknes var på et tidspunkt parallelt med i Holy Toy og ►Fra Lippo Lippi.
Holy Toy debuterte med 12-tommers EP-en Perfect Day. Deretter gikk Pedersen ut og ble erstattet av Sven Kalmar fra ►Ung Pike Forsvunnet. Så LP-debuterte gruppen med Warszawa: engelske, russiske og polske tekster innpakket i et lydbilde annerledes enn alt annet her hjemme – en blanding av dysterrock, folkemusikk og elektromusikk. Rolf Wallin deltok på fløyte og trompet. Nebb har forklart forskjellen mellom De Press og Holy Toy med at kommunikasjonen foregikk på et mer abstrakt plan enn før, og at båndopptaker var for et integrert instrument å regne. Inspirasjon fikk han bl.a. fra polsk surrealistisk teater.
Så fulgte 12-tommerne «Soldier Toy»/«Lada Vada» (1982) og Meeting II (1983). I løpet av 1983 var Pedersen tilbake bak trommesettet (Kalmar utgjorde deretter ►Nekropolis sammen med Thanasis Zlatanos fra ►Lumbago, og var seinere med i The Beste; se ►The Aller Værste!). Frem mot neste fullengder turnerte Holy Toy iherdig, og spilte bl.a. på Roskilde-festivalen og flere steder i England – til mye skryt – både Sounds, New Musical Express, Melody Maker og Time viet dem stor oppmerksomhet. Panzer And Rabbits gikk i en mer minimalistisk retning enn debuten, og sammen med den neste platen, Why Not In Choir, gjorde disse tre utgivelsene sitt til at gruppen bemerket seg solid innenfor den europeiske avantgarde-/industrirockscenen – mange holdt frem Holy Toy som noe av det ypperste innen sitt felt.
Holy Toys besetning varierte stadig, fra duo til kvartett og tilbake igjen. Pedersen var mye ut og inn av bandet, Bernt Å. Niborg var med, og Rolf Wallin var et stadig nærværende assosiert medlem. Pedersen og Nebb trakk på 7-tommeren Fjøse (1987) – fem spor og en smergelskive – inn Ludvig Eikaas på hardingfele. Per 1989 besto gjengen en stund av Nebb, ungareren Arpad Horvath og amerikanerne Charles Mena og Chuck Frazier (Lost At Sea) (Mena og Frazier utgjorde 2/3 av Two Niggers And A Honkey). Uten Mena, men med Wallin, ga denne kvartetten ut singlen Mickey Mouse samme år samt albumet Dummy Cruise Missile Wanted For Artistic Purposes. Phone 47 2 20 64 89. Allerede med Fjøse hadde Nebb startet utforsking av rapens muligheter, noe han videreutviklet her, mye fordi han innen hiphop så klare paralleller til pønken – begge deler hadde oppstått av ren nødvendighet, og sto for konfrontasjon.
I 1994 kom samlealbumet Dokument, inneholdende 20 låter, hvorav tre var tidligere uutgitte, og én var fra filmen X av Oddvar Einarson. Flere av Holy Toys utgivelser er gjenutgitt på CD. Holy Toy kan også oppleves på videoen A Golden Shower From Norway (Bootleg TV, 1993) med låten «Last Act».
Lars T. Pedersen ga i 1987 ut sin første soloplate kamuflert som ►When (en lang rekke utgivelser), og startet i 1989 ►Last James sammen med Rune Nilsen (innbefattet seinere ►Lars Lillo-Stenberg). I 1995 ble han medlem av ►Merchants Of Venus. Andrej Nebb gjenopplivet ved flere anledninger De Press. Sorknes var inne som produsent/gitarist på et par When-innspillinger.
Warszawa (Uniton, 1982)
Panzer And Rabbits (Sonet, 1984)
Why Not In Choir? (Sonet, 1985)
Pact Of Fact (Tatra, 1987)
Dummy Cruise Missile Wanted For Artistic Purposes. Phone 47 2 20 64 89 (Mercury, 1989)
Yes And No (Tatra, 1989)
Dokument (Music Corner, 1994)
Siste fra forsiden