Krogh, Hanne

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Hanne Krogh fikk Spellemannpris for platen ''Ta meg til havet'' (1992), som var produsert av Svein Gundersen og spilt inn live i Haugesund

Hanne Kroghs debut-LP het ''Hanne Krogh'' (1979) og inneholdt sanger av bl.a. Nissa Nyberget, George Keller og Anita Skorgan, samt Pussycats-slageren «Let Me Stay With You»

Hanne Kroghs ''Julens vakreste ''(1983) skulle bli en av de absolutt mestselgende norske juleplatene, med over 250 000 solgte

Sanger og tekstforfatter, f. 24.01.1956 i Oslo. Hanne Krogh har sunget siden hun fremførte gamle Chat Noir-viser i godtebutikken på Lambertseter som fireåring. Mesteparten av oppveksten fant sted i Haugesund, der hun hadde sin offisielle debut som niåring. Publikum kunne imidlertid bare høre den uvanlig klare stemmen; hun hadde sitt livs eneste anfall av sceneskrekk, og sang bak teppet. Som 14-åring prøvesang hun for Arne Bendiksen, som øyeblikkelig lanserte henne med singlen «Lukk opp min dør». Han var invitert som komponist til norsk Melodi Grand Prix i 1971, og skrev vinnermelodien «Lykken er» for henne. Det ble bare 17. plass (av 18) i Dublin, men en pen suksess her hjemme med femteplass og åtte uker på VG-lista. Året etter sang hun igjen den norske vinneren, «Småting», men med lite orkester, og derfor ikke i den internasjonale finalen. I de kommende par årene ga hun ut flere singler og debuterte som skuespiller i en ren talerolle i ungdomsfilmen Crash. Det var skuespiller hun ville bli, og i hvert fall ikke popsanger. Hun gikk dramalinjen på Nissen i Oslo og begynte litteraturstudier på Universitetet der. Suksessen som Sonja i filmversjonen av Reisen til julestjernen startet interessen for TV og film, og hun skiftet til produksjonsutdannelse i NRK. Der var hun ansatt som script og produksjonsleder i 1976–84. Hun medvirket også i flere programmer bygget rundt Thorbjørn Egners materiale og på hans plate 16 beste Egnersanger. LP-debuten Hanne Krogh (1978) ble fulgt av Nærbilde (1980), den første gullplaten, med slageren «Kjære Kristine».

Hanne Krogh etablerte seg som voksen artist med fire bestselgende LP-er hos Arne Bendiksen i 1982–83. Fra Alene (1982) ble «Samarkand» og Dag Frølands «Levende lys» radioslagere. Nordens vakreste (1982) inneholdt Benny Borgs «Den store dagen» og Tove Janssons «Høstvise» ved siden av en mindre kjent, men vár versjon av Rudolf Nilsens «Jeg hadde tenkt». Julens vakreste (1983) er en av de mest solgte norske juleplatene (over 250 000!), og har aldri vært ute av salg. Hun var nok litt ung for enkelte av sangene på disse tidlige, ambisiøse platene, men fremførte dem enkelt og ærlig, og traff et stort publikum. Tolkningene hennes har tålt tidens tann langt bedre enn de ofte lite inspirerende, men tidstypiske musikalske arrangementene. Disse platene, og det meste hun har gjort som soloartist senere, har vært «sleepere», dvs. plater som selger i store opplag over lengre tid uten nødvendigvis å komme på salgslistene.

Etablert som vise- og balladesanger ville hun nå hente frem andre sider og realiserte sitt eget jenteduoprosjekt med ►Elisabeth Andreassen (Bettan). Bobbysocks gikk hen og vant den internasjonale Grand Prix-finalen 1985, og ble et tre år langt eventyr – som de avsluttet mens leken var god. Det ble både Spellemannprisens hederspris og selveste Peer Gynt-statuetten av det.

Gjennom hele karrieren hadde hun tidvis, uten å gjøre noe stort poeng av det utad, skrevet egne tekster, og det var som tekstforfatter hun igjen vant norsk Melodi Grand Prix 1987 (9. plass av 22 deltakere) med «Mitt liv» til Rolf Løvlands melodi. Den stillferdige soloplaten Hanne (1989) ble produsert av Håkon Iversen og Bjørn Eidsvåg, og begge bidro som låtskrivere. Platen var nærere og mer voksen i uttrykket enn de tidlige soloplatene, og mange ble forbauset da hun fremførte Eidsvågs meget stillferdige «Liten pike leser ansikt» ved Spellemannutdelingen. «Gi meg ikke din styrke» og «Vakker når du sover» ble så populære at de nesten var slagere, selv om de var langt fra tidens pop. 1989 sang hun også tittelmelodien til filmen Bryllupsfesten, i kvartett med Grethe Kausland, Anne Grete Preus og Hege Schøyen, og hun viste igjen langt større bredde enn mange ventet i sitt eget TV-show, Kroghshow.

Mer overraskende var det at hun dro til Sarpsborg for å synge med Marianne Antonsen, Jan Groth og islendingen Eirikur Hauksson i det nostalgiske sommershowet Ren 60 på det lille utestedet Oliver. Der fikk hun vist sin hemmelige kjærlighet til tidlig rock, og forestillingen var en av årets overraskelsessuksesser. Hun døpte kvartetten til Just 4 Fun, og finansierte selv debutplaten (1990), som solgte over 50 000. I bearbeidet form ble forestillingen etter hvert spilt med suksess rundt i landet og vist i TV. I 1991 representerte de Norge i Melodi Grand Prix med «Mrs. Thompson» (17. plass av 22 deltakere), og de ga ut platen Those Were The Days.

I 1992 vendte hun tilbake til Haugesund, der hun innledet konsertprosjektet Ta meg til havet med live­innspilling med byens operakor og Svein Gundersen som produsent. Hun fikk Spellemannpris for platen, som inneholdt både nye, modnere versjoner av eldre stoff og nye sanger, flere med egne tekster, bl.a. radioslageren «Ikke gi deg, jente», som også har hennes egen melodi. Samme år deltok hun på Gustav Lorentzens Spellemannvinner 1. klasse. I 1994 ga hun ut sine 40 beste på dobbel-CD. Vestavind (1998) er et resultat av interessen for irsk musikk og country, og for den musikalske fellesarven Norden og De britiske øyer har med deler av amerikansk musikk. Plateproduksjonen for øvrig omfatter barnesanger, bl.a. bestselgende plater med sanger av Alf Prøysen og Thorbjørn Egner. Hun har også fulgt opp statusen som en av landets mest populære juleartister med nye juleplater og en samleplate. Ved siden av julekonsertene har hun utarbeidet et variert konsertprogram der både sanglig og verbalt repertoar bestemmes underveis av publikumssammensetting og stemning. Hun har også laget andre konsertkonsept knyttet til forskjellige temaer, ofte litterære og historiske, og har flere ganger opptrådt i USA ved norskamerikanske anledninger. Hun særpreges ved å legge de mange prosjektene sine helt bak seg når de er over, så slagerne tar ikke stor plass i konsertrepertoaret. Skuespillerdebuten på scenen i 1999, som Hønse-Lovisa i musikalen Ungen av ►Egil Monn-Iversen og Harald Tusberg på det lille Haugesund Teater, ble møtt med ovasjoner fra teaterkritikerne. Hun spilte også to viktige roller i Haugesunds egen musikal, Gutlarina.

Det er bare et par av Hanne Kroghs plater som ikke har solgt til gull, og mange har fått enda finere trofeer. Som bestselgende plateartist i over 30 år kan hun selv velge hva hun vil gjøre og hvilket plateselskap hun vil gjøre det for. Insisterende uavhengig har hun etter hvert som oftest finansiert prosjektene selv, for så enten å gi dem ut på egen etikett eller gjøre avtaler med mindre plateselskaper som ikke lar utgivelsene drukne. Ofte har hun brukt selskapet til Ole Vidar Lien, som var produsent på de tidlige 80-tallsplatene hennes.

Hanne Krogh har vært en sentral artist i over 30 år, men har alltid vært langt mer populær hos publikum enn hos trendsettende pop- og rockkritikere. Hun har hele tiden stått på siden av hovedlinjene, og er vel snarere en populær sanger enn en popsanger. Selv om hun besitter en særpreget og derfor alltid gjenkjennelig stemme, oppfattes hun ofte som en ganske «alminnelig» sanger. Egentlig er hun alt annet enn akkurat det. Den klippefaste stemmen er teknisk velutviklet, og utypisk for mye moderne populærsang er hode- og bryststemmen helhetlig slanket (mixet) i hele registret. Som utøver briljerer hun aldri med dette, og hun unngår bevisst alle former for sanglig «gimmick». Litteratur- og teateropptatt som hun er, synger hun så enkelt og ujålete som mulig og legger hovedvekten på tekstlig formidlig. Som siste passasjer i toget av betydelige norske plateartister som fikk grunnutviklingen sin hos Arne Bendiksen, diksjonerer hun med den selvfølgelige tydeligheten som man i hennes og yngre generasjoner ellers nesten bare finner hos vise- og musikalsangere.

Reisen til julestjernen [Soundtrack] (Polydor, 1976)
Hanne Krogh (EMI, 1978)
Nærbilde (EMI, 1980)
Alene (AB Records, 1982)
Nordens vakreste. Kapittel 1 (AB Records, 1982)
Under samme sol (AB Records, 1983)
Julens vakreste (AB Records, 1983)
Bobbysocks (Bahama, 1984) m/ Bobbysocks, utvidet versjon 1985
Waiting For The Morning (Sonet, 1986) m/Bobbysocks
Walkin’ On Air (Sonet, 1987) m/Bobbysocks
Hanne (Sonet, 1989)
Ren 60 (HKProductions, 1990) m/Just 4 Fun
Those Were The Days (Sonet, 1991) m/Just 4 Fun
Ta meg til havet (CNR, 1992)
40 Beste (Arcade, 1994) samleplate
Prøysens barnesanger (HKProductions/United Music, 1995)
Reisen til den levende parken (Prima/Lynor, 1996)
Julestjerner (HKProductions/United Music, 1996)
Egners barnesanger (HKProductions/United Music, 1997)
Vestavind (CNR, 1998)
God Jul (Coll., ) (HKProductions/United Music, 2000)
Sanger fra Barnas Skattkammer (HKproductions/United Music, 2002)
Ved Juletid (Lynor, 2002)
Biografien er hentet fra "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2005). Redaktører for boken er Siren Steen, Bård Ose og Jan Eggum. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.
Del artikkelen på:
                  |     Mer

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!

Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Siste fra forsiden





Hva skjer i dag:



Ballade · Postboks 2674 Solli, 0203 Oslo · Besøksadr: Henrik Ibsensgt. 110
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten