Vidar Wexelsen, revyskuespiller, vise- og slagerforfatter, 04.04.1890–23.05.1947, født i Overhalla. Kvist er kjent som en av de morsomste scenepersonlighetene vi har hatt. Som sønn av Nidaros-bispen var han nok påtenkt en annen karriere enn på de skrå bredder. Han var elev på Fahlstrøms Theater i 1909–10, deretter to år til sjøs, og så kontorist ved jernbanen. Så fulgte en tid som viseforfatter og skuespiller ved Chat Noir i 1914–19. Han var også redaktør av vittighetsbladet Tyrihans. Om ankomsten til Chat Noir forteller han: «Jeg arbeidet i en antikvitetsforretning. Så kom ►Bokken Lasson inn og kjøpte meg sammen med et tinnfat – for 60 kr». Kvist var også knyttet til Chat Noir i 1921–27 og etter 1929. I 1927–29 var han direktør for To Små Kroner. Kvist skrev flere revyer for Chat Noir, og utga viser, vers og barnebøker. Han medvirket i seks norske spillefilmer, hvorav tre lydfilmer. Fra filmkarrieren huskes han som Elias i Fantegutten (1932) og Mathias i De vergeløse (1939). Grammofoninnspillinger for GC i 1914, og i slutten av 20-årene og begynnelsen av 30-årene for HMV, Parlophon og Odeon. Sammen med ►Kristian Hauger laget han flere slagere, bl.a. den populære «En Oslodag». En annen perle er fra jobbetiden under slutten av første verdenskrig: «K.N.S». Fra annen verdenskrig huskes bl.a. «Optimisten og pessimisten». Fra 1942 var han ansatt som revyforfatter på Edderkoppen, og laget flere revysuksesser for ►Leif Juster, som «Leve de Forenede Nasjoner» (1945).
Siste fra forsiden