Stokkan, Ketil

06.08.2006

Vokalist, gitarist, komponist og lærer, f. 29.04.1956 i Harstad. Stokkan er en fargerik artist som evner å sette sitt særpreg på så forskjellige stilarter som snill Melodi Grand Prix-pop og knallhard rock’n’roll. Ketil Stokkan er mest kjent for sine to seire i Melodi Grand Prix, og for sin tid som medlem av popgruppen ►Zoo fra Stokmarknes.

Det første bandet av betydning som Stokkan var medlem av, var Nexus i hjembyen Harstad. Blant de andre medlemmene av Nexus var trommeslager Geir Nordheim, som senere skulle dukke opp igjen i Zoo. Stokkan kom til Stokmarknes i 1977 med platekontrakt i lomma og en haug med egenkomponerte låter på engelsk. Han kontaktet rockebandet Zoo, som hadde gitt ut to singler på det nordnorske plateselskapet Experience. Stokkan ble drivkraften i en ny utgave av Zoo, og komponerte mesteparten av gruppens låtmateriale gjennom seks år og like mange LP-er.

Zoo ble oppløst i 1984, og Stokkan fortsatte som soloartist. Allerede året før hadde han deltatt i Melodi Grand Prix for første gang, med «Samme charmeur». Første plate på egen hånd, Gentlemen’s Agreement, var en samling poplåter på engelsk. Tore Hansen fra ►Unit Five sang duett på en av låtene, ►Lava var backingband på to kutt, og Sverre E. Henriksen var medprodusent. Stokkan gikk tilbake til norske tekster på sin neste utgivelse, den mer hardtrockende Ekte mannfolk (1985). Svein Dag Hauge var produsent på en plate som inneholdt en av Stokkans mest kjente komposisjoner; «Vi overlever regnet».

Gjennombruddet som soloartist kom i 1986 med seieren i den norske Melodi Grand Prix-finalen, hvor Stokkan fikk med seg Great Garlic Girls til å visualisere «Romeo». Albumet som fulgte, også det kalt Romeo, var egentlig bare en nyutgivelse av Ekte mannfolk med nytt omslag (foto fra Melodi Grand Prix) og tittelkuttet som åpningslåt. I den internasjonale finalen – avholdt i Grieghallen i Bergen – ble det 12. plass for «Romeo». Det ble ny Melodi Grand Prix-seier for Stokkan i 1990 med «Brandenburger Tor», men bare 21. plass i den internasjonale finalen.

Etter hvert føltes Grand Prix-seirene som en klamp om foten for Stokkan, og i 1991 var tiden inne til å gå tilbake til røttene i rock’n’roll. Han kontaktet to av sine gamle venner fra skoletiden og startet opp igjen Nexus som trio. Bandet spesialiserte seg på power blues og rå rock, og ga ut to singler på eget selskap. Med en stabil rytmeseksjon bestående av Geir Nordheim (trommer) og Steinar Eikum (bass), skiftet Nexus navn til Stokkan Band og turnerte land og strand i flere år. Omtrent hver eneste avkrok ble besøkt, og den nye musikken ble presentert på CD-en To The Bone i 1994. Her fikk Ketil Stokkan vist sine ferdigheter som gitarist, for første gang siden den tidlige tiden med Zoo. Medprodusent på denne hardtslående platen var Ola Selvær.

Etter mange års «utlendighet» i Oslo, vendte Ketil Stokkan tilbake til Harstad på tampen av 90-tallet. Samtidig valgte han å gjøre rollen som artist til en hobby, og utdannet seg til å bli lærer og musikkpedagog. En gjenforening av Zoo i TV-serien Tore på sporet sommeren 1995 ga mersmak, og fem år senere dro bandet ut på turné samtidig som de gamle LP-ene ble relansert på CD av plateselskapet Tylden & Co. (på etiketten Satellitt Records). Det ble også gitt ut en samleplate. Ketil Stokkan har fortsatt å opptre med både Zoo og Stokkan Band.

Gentlemen’s Agreement (Snowflake, 1984)
Ekte mannfolk (Desperado, 1985)
Romeo (Desperado, 1986)
To The Bone (Eget selskap, 1995)

Kommentarer: