Tysland, Terje

06.08.2006

Vokalist, gitarist, trekkspiller, tekstforfatter og komponist, f. 14.05.1951 i Namsos. Terje Tysland er en kompromissløs artist som aldri har vært redd for å utlevere sine mest personlige tanker og meninger. Dette har ofte skaffet ham trøbbel, men på usminket vis har rabulisten Tysland alltid klart å ri stormen av. Han er en rocker som klarer å holde hodet hevet selv når det blåser som verst. Terje Tysland er også blant landets mest seiglivete og populære artister.

Ifølge hans kamerat og kollega ►Åge Aleksandersen er Terje Tysland en selvmotsigelse på to bein, en stilskaper som klarer å få folk til å stå på bordene med allsang i to strake timer. Legg til at Tysland er en musiker som trakterer trekkspill som om det skal knuses, og som fremfører sine tekster som om det er hans misjon i livet å skjelle ut publikum – som for øvrig svarer med takknemlig applaus – og du har en av landets mest særpregete og fargerike artister.

Terje Tysland begynte å spille trekkspill som 12-åring. Snart spilte han bass i et lokalt band, og under et opphold til sjøs lærte han seg å spille elektrisk gitar. Tysland ble først kjent som medlem av rockebandet ►Prudence fra Namsos. I dette bandet hadde han rollen som gitarist og trekkspiller, og bidro i beskjeden grad med egne låter. Blant de få sangene han kom med, var «Drunk And Happy», som ble det populære tittelkuttet på gruppens andre LP. Da Prudence ble oppløst i 1975, bedyret Tysland til å begynne med at han aldri mer ville jobbe med musikk. Han tok til fornuften, startet en solokarriere og skrev kontrakt med ►Arne Bendiksen.

Albumet Stakkars klovn (1977) kom som en positiv overraskelse på alle som var bekymret for hvordan Tysland ville klare seg uten Prudence. Her fremsto han som sikker vokalist og solid komponist, med et knippe sanger basert på egne opplevelser og refleksjoner. Tekstene var frekke, frodige og direkte, og musikken var i likhet med Prudence basert på amerikansk country, cajun, rock’n’roll og norsk gammeldans. Med seg hadde han to medlemmer fra Prudence, Jan Devik (bass) og Kaare Skevik jr. (trommer), samt Helge Grøslie fra ►Junipher Greene og ►Titanic. Denne gjengen ble døpt til Terje Tyslands Ooh-la-la-lag, og nye utgivelser kom i form av Mytji arti (1978) og Til Moder Jord (1979).

Tysland hyret countryrock-bandet Lennie & The Hawks til å kompe seg på Send mæ hjæm!, og var deretter med på å starte Norsk Plateselskap sammen med Aleksandersen og Gunnar Hordvik. Dette var en travel og turbulent tid for Tysland, der han på den ene siden kranglet med skattemyndigheter og NRK – han ble på det nærmeste ignorert av statskanalen – og på den andre skrev sanger til nye plater mens han vurderte innsendte prøveopptak fra håpefulle platekontraktsøkere.

Det var en småfrustrert og ilter Terje Tysland som tok oppgjør med det meste på albumet Narra igjen! (1982). «No går det på rævva!» brølte han i åpningskuttet, og programledelsen i NRK grep etter luktesaltet. Sangen ble ikke en gang testet for Norsktoppen, men ble likevel en av de mest populære i Norge gjennom resten av 80-tallet. Oinner bordet (1984) viste en mer reflektert og balansert Tysland, mye som følge av at den råkjeftede rockeren var blitt far. Albumet åpnet og avsluttet med kjærlige hyllester; «Gla i dæ» til kona og «Mone» til den nyfødte datteren.

Åge Aleksandersen var produsent på Frekk og fredelig (1985), noe som resulterte i noe så sjeldent som en Tysland-plate fri for banning og injurierende ord. Oppfølgeren Gutta på by'n (1987) inneholdt en av Tyslands mest populære og minneverdige låter; «Heile livet», en duett med ►Claudia Scott. Platesalget var nå begynt å ta skikkelig av – Gutta på by'n gikk unna i 50 000 eksemplarer, og suksessen fortsatte med Kainn æ få lov (1988). Tysland kunne nå installere eget studio hjemme på gårdsbruket i Oppdal. Neste plate ble likevel innspilt i Danmark, med danske musikere og engelskmannen Phil Barrett som medprodusent.

Selv om platene hans var vellykkede, var det mange som mente at Terje Tysland var best på scenen. Artisten tok dette til etterretning, og ga i 1990 ut et konsertopptak under den treffende tittelen Best i levende live. Dette var en plate som i ettertid kan ses på som starten på en ny epoke for trønderrocken. Et par år senere dukket ►D.D.E. opp med en meny som minnet mistenkelig om den som Terje Tysland hadde servert det norske folk siden solodebuten i 1977. Tysland selv var en av dem som jublet høyt da Bjarne Brøndbo & co kom på banen.

Gjennom hele 90-tallet fortsatte Tysland ufortrødent med iherdig turnering og sporadiske plateinnspillinger. Vik fra mæ! ble innspilt hjemme på gårdsbruket i det som nå var døpt til Tron Studio. Alle rom – inkludert uthus og do – fikk installert mikrofoner. På Fullar enn fullmånen (1993) deltok hardrockerne ►Clawfinger, mens Hurra for mæ (1995) hadde en rolleliste som inkluderte Oppdal Spellemannslag og datteren Mone Tysland. Etter mye mas fra platedirektør Hordvik ble en samleplate omsider utgitt i 1996. Med umiskjennelig brodd og humor døpte Tysland samlingen For ett mas! med undertittelen Det beste – på godt og vondt.

Et uønsket møte med trafikkpolitiet resulterte i et opphold bak gitteret – og en nidvise. Din Jævel! var Tyslands lite flatterende hilsen til lovens lange arm, og et bevis på at den trønderske stabukken ikke så noen grunn til å moderere seg. En heftig, begeistret og forbannet karriere ble i 2002 oppsummert på en dobbel samling som selvfølgelig var iført en kledelig tittel: 25 år med gitter og stas. Og glede, vil mange tilføye. Samlingen solgte mer enn 40 000.

Stakkars klovn (Sonet, 1977)
Mytji arti (Sonet, 1978)
Til moder jord (Sonet, 1979)
Alt samma opp igjæn (Sonet, 1980) samleplate
Send mæ hjæm! (Fra Kal Productions, 1980)
Narra igjen! (Norsk Plateselskap, 1982)
Oinner bordet (Plateselskapet, 1984)
Frekk og fredelig (Plateselskapet, 1985)
Gutta på by’n (Plateselskapet, 1987)
Kainn æ få lov (Plateselskapet, 1988)
Værra me’ mæ hjæm (Plateselskapet, 1990)
Best i levende live (Plateselskapet, 1990)
Vik fra mæ! (Plateselskapet, 1992)
Fullar enn fullmånen (Columbia, 1993)
Hurra for mæ (Norske Gram, 1995)
For ett mas! Det beste – på godt og vondt (Norske Gram, 1996) samleplate
Ein runde te’ (Norske Gram, 1997)
Din jævel! (Norske Gram, 2000)
25 år med gitter & stas (EMI, 2002) dobbel samle-CD
Det goe’ liv (My Way Music, 2004)

Kommentarer: