Vestlandsfanden

Del artikkelen på:
                    |     Mer

Vestlandsfandens debutplate ''Vestlandsfanden'' kom i 1982, etter at bandleder Reidar Brendeland allerede var blitt kjent som mannen bak «Plommer i Hardanger»

På ''Livet har aldri vært rettferdig ''(1991) var Reidar Brendeland selv definert som Vestlandsfanden, men bandet talte også folk som Per Vervik, Ivar Woxmyhr og Alf Terje Hana

Folkrockband fra Vestlandet, startet i Haugesund i 1979. Primus motor siden starten har vært Reidar Brendeland (vokal, gitar). Fra å være et lokalt fenomen har Vestlandsfanden spilt seg opp til å bli et av Norges mest aktive band, med ustanselig turnering over det ganske land. Underveis har bandet staket ut en karakteristisk stil med feler, fløyter og Brendelands sangstemme som bærende elementer.

Vestlandsfanden var opprinnelig et akustisk band med keltisk og nordisk folkemusikk på menyen. I starten ble mange av tekstene hentet fra forfattere som Kjartan Fløgstad, Ragnar Hovland og Ingvar Moe, men innen gruppen fikk platekontrakt i 1982 hadde de staket ut en egen stil basert på eget materiale – hovedsakelig skrevet og komponert av Reidar Brendeland, som i 1980 ble kjent som mannen bak «Plommer i Hardanger» med 3 Busserulls. Resten av det tidlige bandet besto av Øyvind Staveland (fele, fløyte, vokal), Kjell Henriksen (mandolin), Ivar Rudi (fløyte, munnspill, vokal) og Rolf Iversen (bass). Johnny Sareussen var produsent på debutplaten, der Thomas Muskat deltok på piano mens Philip Spinelli slo trommer.

Neste album, Lystig lag (1983), ble innspilt i Stavanger med Ola Selvær som produsent. Robert Horn (bass) erstattet Rolf Iversen, mens gjestemusikerne talte Alf Magne Grinde (trommer) og Reidar Larsen (orgel, kor). Vestlandsfanden fikk strålende omtaler og ble spådd en stor fremtid, da bandet plutselig ble oppløst på grunn av interne problemer. Brendeland tok imot en invitasjon fra 3 Busserulls, og laget to plater med dem i årene 1985–87. Deretter blåste han nytt liv i navnet Vestlandsfanden, nå med seg selv som det eneste faste medlemmet.

Den tredje platen ble laget med en imponerende mengde studiomusikere, blant dem Jonas Fjeld, Bent Bredesen, Per Kolstad, Reidar Larsen, Geir Holmsen og Øyvind Staveland (som nå var i full gang med å stable på beina sitt eget band, Vamp). Platen ble produsert av Ola Selvær, og inneholdt duetten «Sauda» med Bjørn Eidsvåg. På kuttet «Mi gatedør» deltok en felespiller ved navn Ivar Woxmyhr. Han skulle bli den viktigste brikken i Brendelands nye utgave av Vestlandsfanden.

Etter noen år i motvind begynte det å løsne igjen for Vestlandsfanden, ironisk nok da gruppen var aktuell med en plate kalt Livet har aldri vært rettferdig (1991). Bandet fulgte opp med Fanden er løs (1993) og konsertopptaket Klappet og klart (1994), og sikret seg samtidig et solid fotfeste i Sverige. Etter nok en plate med heidundrende folkrock tilsatt ramsalte tekster, Horn & harpe (1995), overrasket Vestlandsfanden med å gi ut et mer seriøst album. Ei god stund (1996) var en annerledes plate der Brendeland sang tekster av Kjartan Fløgstad, og der produksjonen – signert Bugge Wesseltoft – fremhevet de musikalske prestasjonene til medlemmene i Vestlandsfanden.

I løpet av de neste årene konsentrerte gruppen seg om å turnere landet over i stedet for å lage nye plater. Besetningen besto nå i tillegg til Brendeland og Woxmyhr av Freddy Lindquist (gitar) fra ►The Beatniks og ►Vanguards, Magne Lunde (trommer) fra Saft og Kjell Jensen (bass). 20-årsjubileet ble feiret med samleplaten Plommer i Hardanger (1999), der førsteopplaget inneholdt en bonus-CD med seks låter. Først i 2003 var det klart for et helt nytt album fra Vestlandsfanden, Hokahey, utgitt på eget selskap. Besetningen var nå Brendeland, Woxmyhr, Lindquist, Rolf André Johnsen (bass) og Rune Engen (trommer). Året etter bidro gruppen med et kutt til En annen dans – et hyllestalbum til Ole Ivars.

Vestlandsfanden kaller seg «Norges heiteste folkrockband», og klarer etter publikums mening å leve opp til tittelen. Gruppen har vært tro mot sin stil siden starten, og har aldri latt seg friste til å synge på engelsk. Som Brendeland selv sier: Vestlandsfanden fremfører sin musikk på et språk som alle nordmenn forstår.

Vestlandsfanden (NorDisc, 1982)
Lystig lag (Tomato, 1983)
Vestlandsfanden 3 (Tomato, 1987)
Livets glade gutter (Tomato, 1989)
Livet har aldri vært rettferdig (Tomato, 1991)
Fanden er løs (Sonet, 1993)
Klappet og klart (Sonet, 1994) konsertplate
Horn & harpe (Sonet, 1995)
Ei god stund (Sonet, 1996)
Plommer i Hardanger (Sonet, 1999) samleplate
Hokahey (RockFarm Records, 2003)
Biografien er hentet fra "Norsk pop- og rockleksikon" fra Vega Forlag (2005). Redaktører for boken er Siren Steen, Bård Ose og Jan Eggum. Bidragsytere er Willy B, Arvid Skancke-Knutsen, Øyvind Holen, Svend Erik Løken Larsen, Vidar Vanberg, Marta Breen, Trond Blom, Eirik Kydland, Bård Ose, Siren Steen og Frode Øien. Boken kan kjøpes hos bokhandlerne eller bestilles direkte fra www.vegaforlag.no.
Del artikkelen på:
                  |     Mer

Kommentarer:

Kom gjerne med informasjon, argumenter og synspunkter. Du kan enten kommentere via din Facebook-profil, eller, om du ikke har det, via vårt lokale kommentarsystem. Vi krever uansett at du underskriver med fullt navn. Alle kommentarer må godkjennes av redaksjonen før de offentliggjøres (mer om Ballades kommentarsystem). På forhånd takk!

Lokale kommentarer:

Legg til ny lokal kommentar

Ingen lokale kommentarer er lagt til


Siste fra forsiden





Hva skjer i dag:



Ballade · Postboks 2674 Solli, 0203 Oslo · Besøksadr: Henrik Ibsensgt. 110
Vil du annonsere i Ballade? Ta kontakt med: Sture Bjørseth · sture@ballade.no · Mob: 95 43 60 31
Ballade drives etter redaktørplakaten og vær varsom-plakaten