When

06.08.2006

When er oslomannen Lars Pedersens soloprosjekt, startet i 1983, først under navnet Hospital Bimb. Pedersen hadde da lang fartstid fra blues, pønk, post-pønk og mer obskure, dystre og industrielle rockegrupper, gjennom medvirkning i grupper som Hartvik & The Heartbreakers (►Knut Reiersrud), ►Hærverk, Tse Tse, Pull Out og ►Holy Toy. Parallelt med When var han dessuten store deler av 90-tallet opptatt med popgruppen ►Last James. Han var også innom ►Merchants Of Venus. En imponerende CV, og en ikke mindre oppsiktsvekkende diskografi under When-navnet.

Pedersens platekarriere begynte imidlertid lenge før det ovenstående: Hans far, Tore Pedersen, var sangartist som opptrådte på Chat Noir så vel som i svenske folkparker på 50- og 60-tallet. I 1968 startet han familiebandet Far + 4. De fire var Lars Pedersen og hans tre søsken. Lars spilte trommer og sang, og i 1972 ga de ut singlen «Jeg vil bli kjendis»/«Ha det bra vi sees igjen» (Polydor). Til tross for alt dette har Pedersen, bak det ordinære navnet og en svart pannelugg, ikke bare unngått kjendisstatus, men forblitt nærmest anonym utenfor de forskjellige subkultur-miljøene som til enhver tid har latt seg begeistre av hans musikalske uttrykk.

Lars Pedersen er mest kjent som trommeslager, men på When-utgivelsene spiller han også orgel, xylofon, fløyte, fiolin, munnharpe, gitar og perkusjon, for å nevne noe. I tillegg står han for looper, samplinger og sang.

When er hybrid- eller kollasjemusikk med spor fra alle Pedersens tidligere musikalske aktiviteter, og elementer fra elektronika, etno, psykedelia, «barneplate-musikk», klassisk, støy, samtid og pur pop. Det samples fra klassisk opera til folkemusikk. De tidlige platene hadde et dystert, gotisk preg, mens et lysere poplandskap utgjør rammene for de seineste utgivelsene.

Da When platedebuterte med albumet Drowning But Learning (1987), var anmelderne samstemte i sin lett forbløffete beundring. Det dystre i musikken til When nådde kanskje sitt klimaks med tredjealbumet, Black White And Grey (1991), og det neste, Svartedauen (1992), inspirert av Theodor Kittelsens tegninger av Pesta-skikkelsen. Det er titler som fordrer, og anmelderne fikk da også assosiasjoner til «utbomba etterkrigslandskap», «trolsk uhygge» og «brå død», etter å ha hørt musikken. På plateomslaget til førstnevnte het det: «Black White And Grey has something to do with the destruction of earth.» Albumet var fritt for samplinger, og var mer industrielt enn de to foregående. Svartedauens utgivelsestidspunkt viste seg å være sammenfallende med den store, nye, norske black metal-scenens verdensvide popularitet, og albumet solgte unna bare på tittelen (1000 eksemplarer bare i Japan), og er det When-albumet som har solgt best.

Dommedagspreget hvilte også over deler av Prefab Wreckage, fra 1994, men i kombinasjon med fengende rytmikk og melodier. Gynt, fra 1997, var Pedersens kommentar til Edvard Griegs Peer Gynt-musikk. Med Psychedelic Wunderbaum (1999) debuterte When på nytt plateselskap, Jester Records. Albumet var nok et skritt ut av dunkelheten og nærmere popverdenen, om enn en psykedelisk del av den. Tidligere Holy Toy-kollega Bjørn Sorknes deltok under innspillingen. Så var det tid for samleplate: Writercakebox (1999) ble utgitt som dobbel CD med 39 kutt.

På neste album, The Lobster Boys (2001), tok When det endelige skrittet ut av mørket, og med alle sine fargerike lyder og samplinger laget Pedersen og hans to hjelpere Øyvind Borgemoen Lyse (trommer og melodica) og Nils Arne Øvergård (gitarer), et sprudlende popalbum bestående av 12 låter, fra psykedeliske vendinger via storband til arabisk skala. «Sunshine Superhead» ble til og med sluppet som single.

De to ovennevnte deltok også på neste album, Spellemann-nominerte Pearl-Harvest. Tekstene var uten unntak hentet fra historiesamlingen Arabiske netter (1001 natt), og platens mange Beatles-aktige poplåter hadde også et etnisk preg over seg, krydret med arabiske fløytetoner, sitarspill og basarstemning.

På Whenever fra 2004, var Pedersen alene igjen. Tekstene var (som på flere av Whens album) spesialskrevet for When av Chris Cutler, en mann med en like sær karriere som Pedersen selv (spilte trommer i bl.a. Henry Cow, The Art Bears, Cassiber og Pere Ubu; har spilt på album med The Residents, David Thomas og Fred Frith mfl.).

Lars Pedersen har også jobbet med teatermusikk, bl.a. for Grusomhetens Teater.

Drowning But Learning (Witchwood, 1987)
Death In The Blue Lake (Witchwood, 1988)
Black White And Grey (ReR Megacorp, 1991)
Svartedauen/The Black Death (Tatra, 1992)
Prefab Wreckage (Tatra, 1994)
Gynt (Tatra, 1997)
Psychedelic Wunderbaum (Jester Records, 1999)
Writercakebox (Jester Records, 1999) samleplate
The Lobster Boys (Jester Records, 2001)
Pearl-Harvest (Jester Records, 2003)
Whenever (Jester Records, 2004)
Trippy Happy (Jester Records, 2007)
You Are Silent (Jester Records, 2008)
Homage Series Vol. 1: Sun Ra (Jester Records, 2009)

Kommentarer: