Wiik, Øystein

06.08.2006

Sanger, skuespiller og librettist, f. 08.07.1956 på Ås, utdannet ved Statens Teaterhøgskole. Wiik debuterte i Grieghallen i 1978 som Jesus i Godspell. Han var ansatt ved Den Nationale Scene i 1978–79. I 1979–80 var han ved Oslo Nye Teater, bl.a. i Beatles-kabareten Hallo-Adjø, som også ble vist i TV. I 1980 var han en av de faste hovedaktørene i TV-serien Musikkspill, og fikk senere eget TV-show i serien Værsågod, neste.

Fra 1980 var han ansatt ved Det Norske Teatret, der alle hans viktige roller var i musikaler, som Theo Sarapo i Piaf (1980–83), Tony i West Side Story (1982), ballettmesteren i Balletten på scenen (1983), Rom Tom Topper i Cats (1985) og skredderen i Spelemann på taket (1987), med mindre roller i Trost i Taklampa, A Chorus Line og Annie Get Your Gun, de to siste på Chateau Neuf. Sommeren 1983 var han igjen Jesus i Godspell i et vellykket eksperiment med sommerkveldsforestillinger på ABC-teatret. Han fikk raskt status som blond, syngende matinéhelt.

Øystein Wiik var ►Rolv Wesenlunds og Sven Bertil Taubes giftesyke sønn i La Cage Aux Folles (Chateau Neuf, 1987), da han til alles forbauselse fikk rollen som den middelaldrende kjempen Jean Valjean i Les Miserables på Det Norske Teatret. Med stort pågangsmot gikk han i gang med å forandre både scenisk uttrykk og fysisk framtoning, og ble møtt med ovasjoner på premieren i 1988. Suksessen medførte at han fikk gjenta rollen på Raimundteatret i Wien (1989) og Palace Theatre i London (1989–90). I 1991 var han igjen på Det Norske Teatret som den massemyrdende barbereren i Sondheims Sweeney Todd, sanglig og scenisk en av musikallitteraturens mest krevende roller. I 1993 var han Sixten Sparre i den lite vellykkede, opprinnelig svenske Elvira Madigan.

Derimot hadde han kjempesuksess i tittelrollen i den danske operamusikalen Tordenskiold på Gladsaxe Teater i København i 1993–94. Han har også gjestet i musikaler, operetter og operaer ved flere europeiske scener, ved siden av TV- og radio-opptredener i Norge. På hjemstedet Ås har han deltatt i stort anlagte konsertversjoner av Chess og Phantom Of The Opera. Høsten 1995 var han med i kabareten Jaques Brel er her i kveld og bur bra i Paris på Victoria Teater i Oslo. Han deltok i norsk Melodi Grand Prix midt på 80-tallet i gruppen Catwalk, og i 1996 med sin egen tekst «Ariel» (melodi av broren Sverre), sammen med ►Jahn Teigen under betegnelsen «To tenorer».

Øystein Wiik platedebuterte med sine to brødre som Brødrene Wiik med singlen «Forelska i en dame på førtifem»/«Sei meg kvifor vi vart så kalde» (1982). Brødrene utgjorde senere popduoen Money Talks. Han medvirket på plateversjonene av enkelte av musikalene, men utga ikke noe solo­album før den intime og ambisiøse Too Many Mornings. Songs By Sondheim (1991). Den langt mer kommersielle Stage (1993) består hovedsakelig av kjente sanger fra moderne operamusikaler. Den ble presentert med eget «Making Off»-program på TV og nominert til Spellemannpris. Pavane (1996) inneholder popifiserte versjoner av klassiske svisker, med nye engelske tekster. Som resultat av flere års julekonserter kom Det er jul (1996) med The City of Prague Philharmonic, presentert i eget juleaftenshow i TV. West End Favoritter. 20 musical år (1998) er en dobbel samleplate med opptak fra hele karrieren.

Øystein Wiik ble den første av etter hvert ganske mange norske musikalaktører som har fått store internasjonale oppgaver. Fra 1998 har han likevel gjort seg mest bemerket som librettist av musikaler i samarbeid med komponisten Gisle Kverndokk, som også var arrangør og orkesterleder på Wiiks første soloplate. Deres første musikal var bygget på Jostein Gaarders roman Sofies Verden, og var en prisbelønnet suksess ved uroppføringen ved sommerfestspillene i Ettlingen i Tyskland i 1998. Den norske lanseringen var unorskt ubeskjeden, og startet med en popifisert, engelskspråklig CD med Marian Aas Hansen som Sofie og bidrag fra bl.a. ►Morten Harket og Carola. Forestillingen var norgeshistoriens mest gigantiske teaterprosjekt i Hangar 4 på den nylig nedlagte Fornebu Lufthavn, og ble møtt med alt fra jubel til slakt. Øystein Wiik spilte selv den mannlige hovedrollen som Alberto, og ►Karoline Krüger var Sofie. Det ble også gitt ut en live-CD fra forstillingen.

Wiik spilte også tittelrollen i deres neste forsøk, Vincent Van Gogh (2001), igjen i Ettlingen. I 2002 hadde Gefährliche Liebschaften, etter de Laclos 1700-tallsroman Farlige Forbindelser, premiere i Theater Pforzheim. I 2003 vendte de hjem til suksess på Det Norske Teatret med Frendelaus, etter Hector Malots roman, med ►Jannicke (Irwin Abrahamsen) i tittelrollen. I 2004 spesialskrev Wiik en musikalsk forstilling til NSBs 150-årsjubileumsfest på Eidsvoll, til musikk av forskjellige komponister.

Godspell (Stress Records, 1978) norsk originalcast
Piaf (Nor-Disc, 1981) norsk originalcast
A Chorus Line (Nor-Disc, 1983) norsk originalcast
Cats (Det Norske Teatret, 1985) norsk originalcast
Too Many Mornings. Songs By Sondheim (Minos, 1991)
Tordenskiold (RCA Victor Danmark, 1993) originalcast
Stage (Columbia/Sony, 1993)
Pavane (Polydor, 1996)
Det er jul (PolyGram, 1996)
West End Favoritter. 20 musical år (PolyGram, 1998)
Sophie's World. The Musical (Polydor, 1998)
Sofies verden (Polydor, 1999) norsk originalcast

Kommentarer: