MIC på Music China
MIC var for første gang representert på messen Music China i Shanghai sammen med musikkinforma- sjonssentrene i de nordiske land.
I tidsrommet 13-16 oktober ble norsk musikk presentert for et asiatisk publikum. Music China er Musikmesse Frankfurts asiatiske utstikker, og i løpet av de fem årene messen har eksistert har den hatt en sterkt økende vekst. Bare fra i fjor har antallet utstillere økt med 70%. Mange asiater som tidligere dro til Europa for å kjøpe og selge musikkprodukter dropper nå Frankfurt og satser på Shanghai. Men det er et stykke igjen til messen når Frankfurt-størrelse.
MIC har mottatt denne rapporten fra vår utsendte medarbeider Hilde Holbæk-Hanssen:
Som på Frankfurtmessen var det fortrinnsvis musikkinstrumenter, assesoarer som strenger, instrumentvesker, munnstykker osv. og ikke minst noter som ble omsatt. Utstyrs- og eventmessen Prolight and Sound er da også en del av arrangementet.
For MICs del handler det om noter. Med utgivelser fra MIC og forlagene Cantando, Musikk-Huset og Norsk Noteservice ble norsk musikk presentert i mange varianter - fra Maria Mena til Rolf Wallin. Interessen var stor. Musikkhandlere fra hele Asia har vært innom den nordiske standen og bestilt til sine butikker og bedt om distribusjonsavtaler som er formidlet videre til de aktuelle forlagene. Konservatorier og musikkakademier bestiller haugevis av noter til sine bibliotek, mens studenter og lærere kjøper enkeltnoter til eget bruk. En lang rekke musikere, dirigenter og pedagoger viste stor interesse for nordisk musikk og undervisningsmetoder.
Produktene er mange og av en litt annen art enn dem man ser i Europa. I klaveravdelingen finner man til dels voldsomt dekorerte flygler og pianoer, for eksempel innlagt med perlemor eller blå blomsterdekor på hvit bunn. I en av hallene klinger det av store mengder kinesiske instrumenter. Ellers er det tydeligvis et stort marked for strykeinstrumenter – presentert på asiatisk vis: Fioliner og celloer står plassert i vakkert utskårne stativer. Det er stands for barna og konserter og showcaser på scener og telt rundt om på området. Som på alle musikkmesser er det en sammenhengende kakofoni fra morgen til kveld.
Etter to profesjonelle dager, kom turen til den vanlige Shanghaiborger som kunne komme og se og kjøpe. Dette ble omtalt av arrangøren som de store ”lommetyvdagene” og man fikk stadig beskjed om å passe på sine eiendeler. Brosjyrer og CDer forsvinner før man vet ordet av det og man må passe godt på de utstilte notene.
Et fenomen man får stifte bekjentskap med er køståing. Man møtes av en enorm kø som utstiller når man ankommer om morgenen og man sluses langsomt gjennom sikkerhetskontroll på flyplassnivå. Hele dagen går strie strømmer av folk i gangene forbi standen, og ved messens slutt er det et sant kaos av køer. Nærmeste metrostasjon er en km unna. Dit går det shuttlebusser – med lange køer. Det fleste satser på taxi. Er man ikke på plass i den før messens slutt kan man bli stående halvannen time i kø, - med mindre man satser på det enorme tilbudet av pirattaxier som trenger seg på. Og mens man venter blir man underholdt av selgere av helt ekte ”Lolex”. Denne logistikken er noe Shanghai bør gjøre noe med om de ønsker at messen skal vokse.
Og det bør den. Det er ingen tvil om at Kina og andre asiatiske land er et raskt økende musikkmarked. Finanskrisen er vanskelig å få øye på, avslutter Holbæk-Hanssen.
